XC-Flight til Key West! og Bursdagen til PK!

(tatt fra flyet på vei fra Key West til Daytona)

Morn du!

Siden sist, så har romkompisen min hatt bursdag! PK, eller "Polarbear" som han også blir kalt på skolen! (Henviser til PK's lyse, blonde hår, som også kan ved visse tilfeller ligne på en Isbjørns pels!)

Han fylte rett og slett 22 år!

Sånn rundt kl. 00:30 kom Peter, Eirik og Erik listende inn på rommet hans, satte opp en masse discolys de hadde kjøpt, og satte på anlegget på full guffe! Feiringen startet lenge før enn PK hadde trodd!

Så da ble det kake, og bursdaghatter!

På kvelden dagen etter, gikk vi ut og spiste middag!

Forrige Onsdag hadde jeg en Xc-Flight til Key West, som ligger helt ytterst på tuppen av Florida, helt på enden av de små øyene som ligger i Gulf of Mexico.

Jeg hadde med meg en midlertidig instruktør, siden min instruktør måtte ta seg en ufrivillig "ferie". hehe. Turen ned tok ca 2 og 1/2 time ned. Vi fløy uten "flight following"- som da betyr at vi ikke snakker med noen Air Traffic Controller. Vi får da ikke rapportert noe trafikk som skulle være nødvendig for oss å vite.

Det gikk veldig fint, og fort! Veldig mye å se på!

Instruktøren min tok seg en tur baki!

Litt hus og sånn!

Dette er ved West Palm Beach flyplassen. Legg merke til taxiwayen som er markert med grønn maling og store bokstaver hvor det står "Taxiway". Grunnen er nemlig rullebanen som ligger på høyresiden. Runway 9R. Flere piloter har tatt feil av rullebane, og taxebane når de kommer inn for landing. Øverst i hjørnet står forresten privatflyet til Donald Trump, en Boeing 727.

Her flyr vi rett over Fort Lauderdale International, som jeg hadde xc-flight til tidligere!

Og her begynner moroa! vi droppet først ned til 2000 fot, etter og ha snakket med Miami Approach! Miami International har et stort luftrom over seg nemlig. På bildet ser du nedover Miami Beach, og de høye bygningene til høyre er Miami downtown. Det ligger noen små øyer helt øverst mellom strandlinjen og downtown Miami. Der bor alle kjendisene, Shakira, Shaque Oneill, P Diddy osv..

Miami Beach sørover

Og her flyr vi på 500 fot forbi South Beach i Miami! Helt til høyre ser du noen små øyer, der bor de kjendisene.

Etter og ha fløyet forbi Miami climbet vi opp til 3000ft og så Florida Keys i sikte. Da var det bare å følge øyene sørvestover. På bildet ser du Marathon flyplass, ca 20 min igjen til vi er i Key West.

Vi landet og fylte opp fuel, tok oss noe og drikke, og dro tilbake.

Her er en ATR fra American Airlines.

På tilbakeveien så vi noen towering Cumulus skyer. De karakteriseres av mye updrafts, vind som går oppover, og skyene bygger seg oppover. De skyene her utviklet seg til å bli tordenskyer mens vi fløy forbi.

Stage 1 Cpl!

hallo!!

Blitt en stund siden jeg har skrevet her!

På onsdag stod jeg stage 1 CPL, så det var godt og bli ferdig med det!

Har hatt en del et par lange flighter, og noen cross-country flighter i tillegg!

Så for å få unnagjort en mange av flightene slo instruktøren min sammen to og to flighter, så da var vi oppe i lufta i nesten 4 timer i strekk. God tid til å øve på landinger, manøvre, engine-failures også videre!

De to siste flightene før stage 1 skulle være flighter hvor jeg planla en rute og regnet ut tid, fart, distanse, fuel, osv. Kravene var at flighten måtte vare mer enn 2 timer fram, og 2 timer tilbake, og mer enn 200nm unna!

Så da ble det en flyplass på vestkysten av Florida, litt neddi der, sørvest. Naples het flyplassen.

Planla og fly østkysten ned, også svinge inn mot vest mot Naples. Ruta tilbake skulle gå fra Naples, opp vestkysten, og svinge øst mot Daytona igjen. Så det ble ganske stor og fin sirkel! Men så skulle jo Fuglesang og Co på en liten tur fra Cape Canaveral, så da ble det satt opp en TFR, Temporary Flight Restriction. En sone rundt hele NASA området, med en radius på 30 nautiske mil. Så da ble jo faktisk den ene rullebanen til Daytona med i den, og ruta sørover kunne jeg egentlig bare glemme. Så da tenkte jeg vi kunne likesågodt fly vest mot vestkysten, følge den ned til Naples.

Men været her nede er jo ganske ustabilt. Så da vi sjekket radaren før vi skulle dra, lå det jo selvfølgelig tordenvær nedover HELE ruta vi skulle fly.

Men så fikk ikke Fuglesang og Co blitt skutt opp allikevel, og TFR'en gikk bort.

Etter en kjapp tenkerunde bestemte vi oss for å dra til Fort Lauderdale istedet. En flyplass som ligger ca en halvtime med bil nord for Miami.

Vi satte nesa sørover, og fulgte egentlig bare kysten nedover. Fikk et lite glimt av romferga når vi fløy forbi Cape Canaveral.

Når vi nærmet oss Fort Lauderdale, hadde det rukket og bli mørkt allerede. Tror ikke jeg har sett så mye lys før. Hus og veier omhverandre i rutemønster lyste opp hele området. Blir ikke så enkelt å få noe godt nattsyn da gitt. Heller ikke når man sitter med en digital skjerm foran seg hehe.

Fort Lauderdale flyplassen kan man si er en travel flyplass, med 22.6 millioner passasjerer reisende i 2008. Vi fikk beskjed om å fly rett over flyplassen på 2500 fot, svinge vest, også svinge til øst for å lande på rullebane 9R.

Da vi landet ba tårnet oss taxe av og inn på taxivei Golf. Vi kalte opp Ground og de ga oss instruks om å taxe via Papa, og inn til høyre på Golf 3 til Sheltair, der vi skulle refuele.

Etter noen minutter med hektisk flyplasskartlesing fant vi ut hvor vi skulle og taxet av.

På rampa sto det en privateid Boeing 767, og andre private "småfly". Vi tok oss noe å drikke, slappet av litt, og gikk ut til flyet igjen. Etter en stund sto vi ved rullebane 9L, der hvor "de store gutta" lander og tar av. Det kom inn Boeing 737, Airbus 320, Airbus 319, bare sånne fly man ser på Gardermoen. Etter at man startet på multi-engine føler man seg litt kul som fly med TO motorere!, men på Fort Lauderdale, da føler man seg ganske liten når man kommer i en liten tomotors fis. Så kom vi oss trygt hjem!

*nytt Avsnitt, nytt tema*!

Igår kom det en norsk kar jeg kjenner inn fra en flight!, og han hadde truffet en fugl! men vingen var heldigvis helt fin. Men det var ikke fuglen. Hodet så relativt fint og intakt ut, men resten av kroppen var borte. Og den hang og dingla fra vingen!!

Jeg har igjen spilt golf, og jeg slo vekk færre baller enn forrige gang! Men til gjengjeld så ødela jeg en Driver, den største klubba.

Ellers enn det, så dro airconditionet vårt på ferie en ukes tid her, men han kom tilbake iforigårs.

Det var ganske deilig, for å bo i 30 grader inne, det var ikke så deilig.

Imorgen blir det en langtur igjen, må bare planlegge og tilrettelegge en slagplan på hvor jeg skal først!