hallo!!
Blitt en stund siden jeg har skrevet her!
På onsdag stod jeg stage 1 CPL, så det var godt og bli ferdig med det!
Har hatt en del et par lange flighter, og noen cross-country flighter i tillegg!
Så for å få unnagjort en mange av flightene slo instruktøren min sammen to og to flighter, så da var vi oppe i lufta i nesten 4 timer i strekk. God tid til å øve på landinger, manøvre, engine-failures også videre!
De to siste flightene før stage 1 skulle være flighter hvor jeg planla en rute og regnet ut tid, fart, distanse, fuel, osv. Kravene var at flighten måtte vare mer enn 2 timer fram, og 2 timer tilbake, og mer enn 200nm unna!
Så da ble det en flyplass på vestkysten av Florida, litt neddi der, sørvest. Naples het flyplassen.
Planla og fly østkysten ned, også svinge inn mot vest mot Naples. Ruta tilbake skulle gå fra Naples, opp vestkysten, og svinge øst mot Daytona igjen. Så det ble ganske stor og fin sirkel! Men så skulle jo Fuglesang og Co på en liten tur fra Cape Canaveral, så da ble det satt opp en TFR, Temporary Flight Restriction. En sone rundt hele NASA området, med en radius på 30 nautiske mil. Så da ble jo faktisk den ene rullebanen til Daytona med i den, og ruta sørover kunne jeg egentlig bare glemme. Så da tenkte jeg vi kunne likesågodt fly vest mot vestkysten, følge den ned til Naples.
Men været her nede er jo ganske ustabilt. Så da vi sjekket radaren før vi skulle dra, lå det jo selvfølgelig tordenvær nedover HELE ruta vi skulle fly.
Men så fikk ikke Fuglesang og Co blitt skutt opp allikevel, og TFR'en gikk bort.
Etter en kjapp tenkerunde bestemte vi oss for å dra til Fort Lauderdale istedet. En flyplass som ligger ca en halvtime med bil nord for Miami.
Vi satte nesa sørover, og fulgte egentlig bare kysten nedover. Fikk et lite glimt av romferga når vi fløy forbi Cape Canaveral.
Når vi nærmet oss Fort Lauderdale, hadde det rukket og bli mørkt allerede. Tror ikke jeg har sett så mye lys før. Hus og veier omhverandre i rutemønster lyste opp hele området. Blir ikke så enkelt å få noe godt nattsyn da gitt. Heller ikke når man sitter med en digital skjerm foran seg hehe.
Fort Lauderdale flyplassen kan man si er en travel flyplass, med 22.6 millioner passasjerer reisende i 2008. Vi fikk beskjed om å fly rett over flyplassen på 2500 fot, svinge vest, også svinge til øst for å lande på rullebane 9R.
Da vi landet ba tårnet oss taxe av og inn på taxivei Golf. Vi kalte opp Ground og de ga oss instruks om å taxe via Papa, og inn til høyre på Golf 3 til Sheltair, der vi skulle refuele.
Etter noen minutter med hektisk flyplasskartlesing fant vi ut hvor vi skulle og taxet av.
På rampa sto det en privateid Boeing 767, og andre private "småfly". Vi tok oss noe å drikke, slappet av litt, og gikk ut til flyet igjen. Etter en stund sto vi ved rullebane 9L, der hvor "de store gutta" lander og tar av. Det kom inn Boeing 737, Airbus 320, Airbus 319, bare sånne fly man ser på Gardermoen. Etter at man startet på multi-engine føler man seg litt kul som fly med TO motorere!, men på Fort Lauderdale, da føler man seg ganske liten når man kommer i en liten tomotors fis. Så kom vi oss trygt hjem!
*nytt Avsnitt, nytt tema*!
Igår kom det en norsk kar jeg kjenner inn fra en flight!, og han hadde truffet en fugl! men vingen var heldigvis helt fin. Men det var ikke fuglen. Hodet så relativt fint og intakt ut, men resten av kroppen var borte. Og den hang og dingla fra vingen!!
Jeg har igjen spilt golf, og jeg slo vekk færre baller enn forrige gang! Men til gjengjeld så ødela jeg en Driver, den største klubba.
Ellers enn det, så dro airconditionet vårt på ferie en ukes tid her, men han kom tilbake iforigårs.
Det var ganske deilig, for å bo i 30 grader inne, det var ikke så deilig.
Imorgen blir det en langtur igjen, må bare planlegge og tilrettelegge en slagplan på hvor jeg skal først!
