Crosscountry Flight og shuttlelaunch!

Igår var jeg på cross-country flight til Tallahassee (KTLH) og Craig (KCRG) med instruktøren min. X-country flight vil si at man har planlagt en rute på forhånd, og regnet ut alt som har med fuel-forbruk, tid, distanse, høyde, hvilken motorsetting osv, kort sagt en IFR- Flightplan. (Instrument Flight Rules).

Ruten gikk fra Daytona Beach, til Tallahassee- derfra til Craig, også fra Craig tilbake til Daytona. Jeg hadde satt opp en rute fra DAB til Ormond VOR, også rute T207 til CARRA intersection- rute T208 til Gainesville VOR- rute V579 til Cross City VOR, rute V 7-295 via intersections CILLA, CODYS og OLUGY, og fra OLUGY- Direct KTLH. Det var den egentlige ruten jeg hadde planlagt, og også den første delen av turen på 208 nautiske mil. Jeg hadde regnet ut å bruke 1 time og 54 minutter til Tallahassee, med 2500 rpm på motoren, i 9000 fot.

I alt måtte jeg lage 3 flightplans, som jeg 30 minutter før takeoff ringte inn og la inn flightplanen i systemet til trafikkontrollerne.

Vi hadde startet motoren, tatt Instrument Cockpit Check, og kalte opp Daytona Clearance med:

“Daytona Clearance, Skyhawk N1289Y (yankee) request to pick up IFR flightplan to Tallahassee, with information India.”

“Skyhawk N1289Y, Daytona Clearance, Cleared to Tallahassee, radar vectors to Ormond VOR, direct BASS, direct Gainesville VOR, direct Tallahassee. Climb and maintain 3000, expect 9000 in 10 minutes. Departure frequency will be 123.9, squawk 4266”.

Dvs vi fikk en rute som var litt annerledes enn den jeg hadde laget, men det gjorde også flighten litt enklere! Da var det bare å plotte inn waypoints på GPS’en og sette av gårde.

Etter vi hadde kommet oss opp på 9000 fot i cruise, fikk vi beskjed om at vi kunne gå ned til 8000 fot eller opp til 10 000 fot. Selvfølgelig ville jeg jo opp til 10 000 fot. Det er det høyeste jeg har vært hittil, og i en Cessna! Veldig god utsikt og ganske rolig på radioen. Vi fløy hele flighten mellom Daytona og THL på autopilot, noe som gjør at vi ikke får så stor arbeidsmengde. 2 timer på autopilot ble i lengden litt “kjedelig”, så da satte vi like godt på radioen i flyet.Det gikk både Michael Jackson og annet over intercommen mens vi fløy, hehe! Mens vi satt oppe i flyet var det veldig stille på radioen. Det kom inn noen radiocalls her og der, men det gikk faktisk nesten en halvtime hvor det var helt stille på radioen.

Da vi nærmet oss TLH fikk vi beskjed om å “expecte” ILS rwy 36. Det vil si, vi skulle forvente en presision-approach inn til rullebane 36. en ILS approach har både en vertikal og en horisontal guidance ned til rullebanen, hvor vi følger èn pekenål for å komme oss på centerline til rullebanen, og en annen nål for å holde oss på glideslopen ned til rullebanen. En ILS er til god hjelp hvis f.eks. været er veldig dårlig og sikten er for dårlig til å lande visuelt.

Flighten måtte inneholde 3 instrument approacher, og en var unnagjort. vi brukte i overkant av 2 timer til TLH.

Så var det inn å parkere flyet, og spise lunsj. vi fikk låne en bil og dro inn til byen der og spiste en baguett på Subway. etter en times lunsj tok vi av fra TLH til Craig! Vi fikk tildelt en lavere høyde på denne turen, og la oss på 5000 fot. Der lå også alle cumulus skyene, så vi fløy rett igjennom det som måtte være av skyer mellom TLH og Craig. Vi fikk faktisk logget 1.8 timer actual IFR. Actual IFR vil si når vi flyr, og vi ikke kan se noe ut av vinduene, og vi må stole helt på det instrumentene forteller oss. Veldig gøy å fly i skyene. Denne turen fløy jeg for hånd! Man merket godt at det var updrafts i skyene, og holde 5000 fot i de skyene var til tider vanskelig, fordi vi føyk plutselig opp 50-100 fot. Men vi kom fort ned igjen på 5000. Denne turen var ikke mer enn 160 NM lang. på Craig tok jeg en VOR approach, som er en nonprecision approach. Forskjellen mellom en precision og en nonprecision approach ligger i hvilken guidance du får. På en Nonprecision approach har du bare en horisontal guidance, som liner deg opp mot rullebanen, ingen guidance som gir glideslope. Derfor må vi descende ned til høyder som står gitt på approach kartene vi har.

Vi tok en touch and go, og dro rett videre fra Craig til Daytona Beach. Den turen var på rundt 80 NM, men tok ikke mer enn 40 minutter ca. Da vi nærmet oss Daytona Beach, tok vi ATIS’en (vær informasjon) til Daytona, og fikk beskjed av Jacksonville Center om å kontakte Daytona Approach på 125.8.

Der spurte vi om vi kunne gjøre en GPS 16, circle to land rwy 25R. GPS 16, er en en GPS approach hvor vi bruker gps’en vi har ombord til å skyte approachen til rullebane 16. Gps’en har innlagt punkter vi skal fly over, i forskjellige høyder som går i trapper ned til rullebanen. Med Circle to land, mener vi at vi må sirkle inn til en annen rullebane, fordi de ikke bruker rullebane 16. Så vi kom ned til 800 fot, og når vi var nærme nok, svingte vi inn mot rullebane 25R.

Hele turen tok litt over 6 timer, mens vi hadde sittet i flyet i 5.2 timer. Det var en lang flight!

Idag tidlig våknet jeg opp og bestemte meg på impuls for å leie et fly fra skolen og ta meg en tur rundt om i området alene. Så da fikk jeg et NAV II fly, et fly uten skjermer, bare “gamle” instrumenter. Tenkte det var kjekt å friske opp det, siden jeg snart får besøk av en kamerat. Regner med at vi tar oss en tur opp i flyet da! Så da dro jeg til Flagler airport, tok 4 landinger der, og fløy rundt om i North Practice Area. Da jeg kom nedover shoreline på vei hjemover, fikk jeg tatt noen bilder av alle bilene som sto på stranda! Det er jo Spring Break i hele Mars, og en haug av folk kommer inn hit for å feste og ha det morro! Fikk logget 1.9 timer på denne flighten. Nå har jeg rundet 90 timer, og på god vei til 100:).

Det var forresten også en shuttlelaunch fra Cape Canaveral idag og! Den fikk vi sett fra balkongen vår! Det var veldig morro å se. Vi fikk med oss hele avgangen fram til de koblet ut ekstrarakettene!

Har lagt ut en video fra xc flighten, men skal legge ut noen flere senere, og bildene fra turen!!