fredag 4. september 2009

Stage 1 Cpl!



hallo!!

Blitt en stund siden jeg har skrevet her!

På onsdag stod jeg stage 1 CPL, så det var godt og bli ferdig med det!
Har hatt en del et par lange flighter, og noen cross-country flighter i tillegg!
Så for å få unnagjort en mange av flightene slo instruktøren min sammen to og to flighter, så da var vi oppe i lufta i nesten 4 timer i strekk. God tid til å øve på landinger, manøvre, engine-failures også videre!

De to siste flightene før stage 1 skulle være flighter hvor jeg planla en rute og regnet ut tid, fart, distanse, fuel, osv. Kravene var at flighten måtte vare mer enn 2 timer fram, og 2 timer tilbake, og mer enn 200nm unna!
Så da ble det en flyplass på vestkysten av Florida, litt neddi der, sørvest. Naples het flyplassen.
Planla og fly østkysten ned, også svinge inn mot vest mot Naples. Ruta tilbake skulle gå fra Naples, opp vestkysten, og svinge øst mot Daytona igjen. Så det ble ganske stor og fin sirkel! Men så skulle jo Fuglesang og Co på en liten tur fra Cape Canaveral, så da ble det satt opp en TFR, Temporary Flight Restriction. En sone rundt hele NASA området, med en radius på 30 nautiske mil. Så da ble jo faktisk den ene rullebanen til Daytona med i den, og ruta sørover kunne jeg egentlig bare glemme. Så da tenkte jeg vi kunne likesågodt fly vest mot vestkysten, følge den ned til Naples.
Men været her nede er jo ganske ustabilt. Så da vi sjekket radaren før vi skulle dra, lå det jo selvfølgelig tordenvær nedover HELE ruta vi skulle fly.
Men så fikk ikke Fuglesang og Co blitt skutt opp allikevel, og TFR'en gikk bort.
Etter en kjapp tenkerunde bestemte vi oss for å dra til Fort Lauderdale istedet. En flyplass som ligger ca en halvtime med bil nord for Miami.

Vi satte nesa sørover, og fulgte egentlig bare kysten nedover. Fikk et lite glimt av romferga når vi fløy forbi Cape Canaveral.
Når vi nærmet oss Fort Lauderdale, hadde det rukket og bli mørkt allerede. Tror ikke jeg har sett så mye lys før. Hus og veier omhverandre i rutemønster lyste opp hele området. Blir ikke så enkelt å få noe godt nattsyn da gitt. Heller ikke når man sitter med en digital skjerm foran seg hehe.
Fort Lauderdale flyplassen kan man si er en travel flyplass, med 22.6 millioner passasjerer reisende i 2008. Vi fikk beskjed om å fly rett over flyplassen på 2500 fot, svinge vest, også svinge til øst for å lande på rullebane 9R.
Da vi landet ba tårnet oss taxe av og inn på taxivei Golf. Vi kalte opp Ground og de ga oss instruks om å taxe via Papa, og inn til høyre på Golf 3 til Sheltair, der vi skulle refuele.
Etter noen minutter med hektisk flyplasskartlesing fant vi ut hvor vi skulle og taxet av.
På rampa sto det en privateid Boeing 767, og andre private "småfly". Vi tok oss noe å drikke, slappet av litt, og gikk ut til flyet igjen. Etter en stund sto vi ved rullebane 9L, der hvor "de store gutta" lander og tar av. Det kom inn Boeing 737, Airbus 320, Airbus 319, bare sånne fly man ser på Gardermoen. Etter at man startet på multi-engine føler man seg litt kul som fly med TO motorere!, men på Fort Lauderdale, da føler man seg ganske liten når man kommer i en liten tomotors fis. Så kom vi oss trygt hjem!

*nytt Avsnitt, nytt tema*!
Igår kom det en norsk kar jeg kjenner inn fra en flight!, og han hadde truffet en fugl! men vingen var heldigvis helt fin. Men det var ikke fuglen. Hodet så relativt fint og intakt ut, men resten av kroppen var borte. Og den hang og dingla fra vingen!!

Jeg har igjen spilt golf, og jeg slo vekk færre baller enn forrige gang! Men til gjengjeld så ødela jeg en Driver, den største klubba.

Ellers enn det, så dro airconditionet vårt på ferie en ukes tid her, men han kom tilbake iforigårs.
Det var ganske deilig, for å bo i 30 grader inne, det var ikke så deilig.

Imorgen blir det en langtur igjen, må bare planlegge og tilrettelegge en slagplan på hvor jeg skal først!

mandag 10. august 2009

Nytt

Birdstrike!
Så hadde vi en pizzakveld, hvor vi lagde 5 eller 6 pizzaer!
"Helt rått", sa PK
Trønderne kom også på besøk, med besøket sitt, Beate og Vegard
Pizzabaker Vegard!



Så ble jeg invitert med opp i tårnet på Ormond Beach av Ida og Vibecke!





Jeg var med PK, Peter og Eirik på LPGA Golfbanen, første gang jeg har spilt golf!
Og jeg kan skjønne golf blir en dyr sport for de som ikke er så flinke!
Når jeg gikk inn i butikken andre gang for å kjøpe en 15pack med golfballer, da var jeg ikke så høy i hatten!, når jeg hadde i bakhodet at vi bare hadde spilt på 9 hull.
Det jeg trodde skulle være enklest av alt!, nemlig treffe ballen, viste seg å være det vanskeligste.
Med min "måke-til"-taktikk lå ballen like pent på bakken etter 4-5 slag.
Og når jeg først traff, fikk den en bakoverskru og trillet tilbake på plass. Det kalles teknikk...
52 Yards til hullet

Var gøy å kjøre golfbil!





torsdag 30. juli 2009

Multi-Engine Rating

Idag hadde jeg End Of Course- check med Mr. Ricciardi! Samme check-airman som jeg hadde på stage 2!

Og jeg sto! Så nå har jeg fått en ny Rating på sertifikatet, Multi-Engine-Rating!

Så nå har jeg disse sertifikatene:

Single-Engine Land, med Instrument Rating
Multi-Engine Land, med Instrument Rating.


tirsdag 28. juli 2009

Full feather shutdown!


Et bilde og en video fra flighten igår.

Med Feathered propell og full shutdown av motoren.
Feather vil si at man vrir propellbladene så de lager minst mulig motstand i lufta. Også slår vi av motoren.

søndag 26. juli 2009

Action i Daytona!




De siste to dagene har det skjedd litt ser du!

Igår, startet jeg dagen med en flight sammen med den gamle instruktøren min, Ansh, for å få leiekort for å leie fly!

Og mens vi var i trafficpattern til en av rullebanene til Daytona Beach International klarerte tårnet en Cessna fra skolen vår inn i pattern. Normalt går det veldig bra, men igår så fulgte han ikke helt med.

En fyr kom tilbake fra Solotur og svingte inn rett bak oss, samme høyde. Ansh fløy da, mens jeg tittet ut av vinduet, og det eneste jeg fikk frem var "oioioioioi". Da svingte den inn fra 90 graders vinkel rett på oss, litt bak oss, i pattern sikkert ikke mer enn 10m fra halen vår. Da først så han oss, dytta flyet sitt ned, og dro den opp igjen så vi lå parallellt ikke mer enn med ca 100m mellomrom, i pattern. Så det var ganske close, hadde vi utvidet legget før med 2-3 sekunder ville han truffet oss midt i blinken.

Vi spurte tårnet om han hadde sett flyet som kom inn, men da brøt han inn og sa han så trafikk 100ft over seg, til venstre, med en veldig nervøs stemme, hehe.

Ellers så ble det litt dårlig vær utover på kvelden, og rett over leiligheten vår begynte det og rotere i noen skyer. hehe, tornado håpet vi på der vi sto og glana!

Så vi slo på nyhetene, og jaggu var det ikke en skypumpe litt nord for oss. Og senere slo det ned en tornado 3-4 km sør for oss, men vi fikk ikke sett de.


Hvis du ser nøye etter i midten av bildet ser du starten av en spiral, men den gav seg etterhvert.

torsdag 23. juli 2009

Stage 2 Multi Satisfied!!


Jeg hadde Stage 2 MultiEngine igår med Mr. Ricciardi!
Og den gikk veldig fint! Siden vi ikke fikk gjort den siste GPS 16 approachen (en presisjonsinnflygning med glidebane og guidance til rullebanen), måtte vi ta to presisjonsinnflygninger igår. To ILS 7L inn til Daytona ble det da. Tracken vår så sikkert ut som et racetrack. Den ene innflygningen gikk med to motorer, og den andre med en motor, for å simulere enginefailure.

Og imorgen skal jeg fly Cessna!, med den gamle instruktøren min, for å få leiekort så jeg kan leie meg fly hvis jeg vil, hehe.
Jacob Winche-Lanche hilser Morn morn gamle ørn!

(For de som ikke vet hvem det er trykk der --> Jacob Winche-Lanche )

lørdag 18. juli 2009

1 år i USA

Kom forresten på at jeg har vært i USA nå i 1 år, for to dager siden!
Det året har gått veldig fort!

Flighten isted gikk som forventet! Litt rusten etter en lang og god ferie, men husker fortsatt hvordan man flyr, hehe. Det var godt å få flydd igjen!, Man må bare "komme seg inn i det"!